Hjernen og fysisk aktivitet

Vanskelig å holde motivasjonen oppe?

Viste du at hjernen ikke har forandret seg nevneverdig på tusenvis av år? Den er egentlig veldig lik hjernen til våre forfedre som levde på savannen.

Hjernen forandrer seg sakte, men rundt oss skjer det revolusjoner hver time, hvert minutt og hvert sekund?
Det blir rett og slett litt mye for hjernen vår å håndtere.
Noe som gjør at vi opplever stress, at vi ikke håndterer hverdagen så godt som vi burde og blir slitene?

Forskning viser at kondisjonstrening er noe at det beste du kan gjøre for hjernen din. Da vi levde på savannen besto hverdagen av å finne mat, flykte fra farer og finne nye trygge plasser man kunne slå leir.

Selv om livet vi lever nå er helt annerledes, så er hjernen vår ganske lik.
Når du løper eller går fort slik at du får puls i 40-45 min tror hjernen din at du har løpt fra en farlig situasjon, skaffet mat eller funnet et nytt leirsted.

Hjernen gir deg derfor belønnende signalstoffer som dopamin og endorfiner noe som gjør at du føler deg glad, tilfreds, senker stresshormonet kortisol, bedre søvn og ønske om å gjenta øvelsen du akkurat har gjennomført.

Du er hjernen din – hjernen er det eneste organet du ikke kan skifte ut.

Vi anbefaler å starte med rolig trening, finne mestring og tenke at dette er noe som er en del av hverdagen din hele året.

Timeplan:
https://level.as/activities/

Vi anbefaler boken:
Hjernesterk – hvordan fysisk aktivitet styrker hjernen
Anders Hansen

Hva skjer under søvn

Hvor viktig er søvn?

Hjernen er urgammel, men den fungerer stort sett likt som for 1000 år siden. Som ur-mennesker ble livet vårt styrt av lyset. Vi jaktet og gjorde pliktene våre på dagen, og samlet oss i huler eller leire for å samle krefter til neste dag om kvelden.

I dag er vi omgitt av lys og underholdning døgnet rundt, men hvor bra er det egentlig?

Hjernen produserer et hormon som kalles melatonin, kroppens søvnhormon. Melatonin styres av lys og frigis om natten for å gi oss god søvn. Derfor er det lurt å dempe belysningen og skru av mobil og tv en time før leggetid. Når vi er våkne arbeider organene våre på høygir, dette bryter dem ned. Når vi sover produserer kroppen forskjellige hormoner som er med på å restituere og bygge opp både hjerne og kropp. I tillegg senkes kroppstemperaturen når vi sover. På den måten sparer kroppen energi. Dersom man over lengre tid sover for lite kan det ødelegge kroppens naturlige termostat.

Kortisol, kroppens stresshormon, reduseres når vi sover. Mye kortisol kan føre til at vi er konstant sultne, noe som kan føre til overvekt. Når vi sover memorerer også hjernen det vi har lært i løpet av dagen. Derfor kan søvn både gi oss bedre hukommelse og konsentrasjon.

Hvor mye søvn trenger du?
Et voksent menneske trenger mellom 7-8 timer søvn. Er du våken og opplagt gjennom dagen får du mest sannsynlig nok søvn. Skal du derimot gjennomføre en konkurranse, enten fysisk eller psykisk, kan kroppen trenge så mye som 10 timer søvn for å prestere på topp.

Fordeler av å prioritere søvn:
– Bedre hukommelse og konsentrasjon
– Bedre prestasjon, både psykisk og fysisk
– Bedre immunforsvar og humør

Sov godt og drøm søtt!

www.level.as

Film og tekst av Gro Bekkevold

gro@level.as

Dyp pust – Hvilken fordeler?

Hva gjør dyp pust for oss?

From det god old days :

Tenk deg hvis vi hadde plassert en av våre forfedre fra 4000 år tilbake midt i New York.

Hvordan hadde reaksjonen vært? De hadde antageligvis blitt vettskremte av lysene, lydene, menneskemengdene og inntrykkene.

Hjernen vår er veldig lik nå som den var hos våre forfedre. Livstilen har bare forandret seg.

Menneske er robuste og vi tåler store mengder med stress og inntrykk.

Men blir hjernen vår blir litt i høygir av alle inntrykkene den skal håndtere?

Veldig mange kjenner seg igjen at det er vanskelig å legge fra seg mobilen/tv og finne roen.

Vi kan fort bli sure og ampre fordi det rett og slett blir litt for mye for oss og ta inn.

Våre forfedre levde på mange måter et  roligere liv. De menneskemengdene vi møter i løpet av en uke

var sannsynligvis mengden de møtte i løpet av et helt liv!

Det er ingen problem å holde et høyt tempo, men du vil dra mange fordeler av å gi kroppen og hode små pauser.

Hvis du tenker : jeg har ikke tålmodighet til yoga og meditasjon… Da er det kanskje akkurat dette du trenger.

Som alt annet med kropp og sinn bruker vi tid på å lære.

Ro, tålmodighet og pust er kanskje noe av det mest krevende å ta inn.

For det krever din fulle oppmerksomhet/tilstedeværelse.

Hva gjør dyp pust for oss?

 

Vi har spinalvæske rundt hjernen som blant annet beskytter hjernen vår mot støt.

Forskerne tror pusten kan påvirke flyten av spinalvæske, og at dype åndedrag vil flyte lenger inn i hjernen enn korte.

På den måten kan dyp pust transportere mer avfallsstoffer ut av hjernen.

«Forskere tror væskeflyten i hjernen bidrar til å ta bort avfallsstoffer ved sykdommer som Alzheimers eller Parkinson.»

Fordeler:

  • Beroliger sinnet
  • Løser opp anspenthet
  • Transporterer oksygen til hjernen/organene
  • Kontrollere stress
  • Tilstedeværelse
  • Tryggere

Vi anbefaler å delta på våre yoga inspirerte timer :

  • Body art
  • Body balance
  • Soft yoga
  • Fysisk yoga
  • Medisinsk yoga
  • Yoga flow

Føler du stress i løpet av dagen:

  • Sett deg ned og lukk øynene
  • Slipp opp spenninger i hodebunn, mage, hofter, hender, skuldre, føtter, panne, kjeve og rundt øynene.
  • Pust dypt inn gjennom nesen, hold pusten i 3 sekunder og pust rolig ut gjennom munnen så lenge du klarer. Pause i pusten 3 sekunder . Gjenta 5 – 10 ganger.
  • Bruk noen minutter på å finne en fin rytme i pusten din.

Etter dette kan du fortsette dagen mer konsentrert, roligere og mest sannsynlig litt gladere😊

Film og tekst av Gro Bekkevold

gro@level.as

Barn – Fordeler ved fysisk aktivitet

Aktive barn – Fordeler ved fysisk aktivitet!

Barna våre er fremtiden!
Vi utvikler oss hele livet, men mange gode (og dårlige) vaner blir etablert når vi er små.

Det å skape glede ved fysisk aktivitet hos barn gir mange fordeler for deres psykiske og fysiske helse.
Hvis barna vokser opp med fysisk aktivitet er sjansen stor for at de tar med seg dette i det voksene liv.

Psykiske fordeler:
– Gladere
– Bedre konsentrasjon
– Bedre mestringsfølelse
– Vil angripe vanskelige oppgaver lettere
– Sover bedre
– Motvirker depresjon og uro
– Større evne til å slappe av

Fysiske fordeler:
– Sterkere skjelett, leddbånd og sener
– Bedre kondisjon
– Bedre balanse
– Bedre koordinasjon
– Redusere risikoen for overvekt og fedme
– Bedre hjertehelse

Vi heier på hverdagsaktivitet!
La barna sykle eller gå til skole og fritidsaktiviteter.

Tren med barna hos oss:
PRAMA FAM/KIDS
Dette er en moderne sirkeltrening hvor barna og de voksne motiverer hverandre, high fives og man får en real treningsøkt pakket inn i lek.

UNG: 12-14 år
Egne ung timer for deg som er mellom 12 & 14 år, og utvalgte timer på timeplan merket med U.

Barn elsker vann!
Bruk tid sammen i bassenget, øv på svømmetak og sett mål på hvor mange meter de skal svømme sammen med deg/dere.

Level family time: kvalitetstid + bevegelse + opplevelser = mestring
-Vi gleder oss til å se dere på trening!

Velkommen til oss, store og små😊

Les gjerne mer om:
– Søvn
– Hjernen og fysisk aktivitet
– Dyp pust

Ved å trykke på linken:
https://level.as/kunnskap/

Stress – hvilken påvirkning har det på helsen vår?

Stress – hvilken påvirkning har det på helsen vår?

Jin og Jang Han og hun – det maskuline og feminine. Opp /ned, inn/ ut, varmt/ kaldt, hardt /lett, fylle/tømme…Det ene kan ikke overleve uten det andre. – Motsetninger og balanse. I vår verden er det Jang, det tøffe, harde og dominerende som er kult og mest akseptert. Dette gjenspeiler hverdagen til de fleste. Jo mer stress vi har i hverdagen, jo mer opptatte vi er, jo bedre føler vi oss. Vi ser det også på hvilke treningsformer som gjelder. Bootcamper, løpetimer, sykkeltimer osv. Timer som gir oss blodsmak og hvor vi tar oss helt ut. Det er ingenting galt med det, men vi trenger balanse. Vi trenger det motsatte også. Nemlig Jin Det myke, rolige og beskyttende. Det som gir oss hvile og skaper trygghet. Hvis man setter disse elementene sammen har du en god oppskrift. • Da skaper du balanse slik at hjernen og kroppen din har det best mulig.

For hjernen er stress-stress:

Hjernen vår er urgammel! Ved stress klarer ikke hjernen vår å registrere forskjell på om vi er sent ute til en avtale, eller om vi er i ferd med å bli angrepet av en bjørn. For hjernen er stress akkurat det…. stress. Alarmsystemet i hjernen reagerer med å sende signaler til binyrene som skiller ut hormoner som adrenalin og kortisol. Dette for at vi skal reagere raskt og kunne flykte fra en farlig situasjon. Stress er ikke farlig i kortere perioder, men å leve med vedvarende stress er lite heldig for oss. Stress og søvn: Stress over tid påvirker hvordan vi føler oss. Det påvirker også på hvor godt vi sover. Mye stress gir oss dårlig og urolig søvn. Søvn er viktig for at organer og hjerne skal holde seg friske.

Hvordan redusere stress i en pause på dagtid:

Alternativ 1 • Har du litt tid for deg selv kan du gjøre bevegelser i sakte tempo i 3-5 min. Pust rolig, gjerne gjenta samme bevegelse.

Alternativ 2 • Sett deg i en behagelig stilling eller legg deg ned. Lukk munnen, pust inn med nesen og blås opp magen. Sett tennene sammen, Lag en s lyd og blås rolig luften ut med s lyd. Gjenta 5 ganger. Pause mellom innpust og utpust.

Hvordan redusere stress på kvelden øvelse 3 min : • Hold tommelen med tommelen pekende nedover under høyre nesebor. (dekk hele nesebor) • Lukk munnen pust inn og ut med venstre nesebor • blås opp magen for hvert inn pust rolig ut pust kun med venstre nesebor. Det sendes da signaler til hjernen om at man skal skru av den delen som sørger for at du stresser, dette kalles det sympatiske nervesystemet. Hjernen skrur så på det parasympatiske nervesystemet som gjør at du føler deg avslappet og som passer på at du sover når du skal.

Ingenting bør være viktigere enn din helse. Pass på å legge inn lommer i hverdagen der du kan hvile. Husk helsen din skal du ha resten av livet. Ta vare på deg – du er viktig!

God planlegging = bedre tid = mindre stress = bedre helse = bedre livskvalitet